BIOGRAFI

Tegning utstilling - 5 (1)

Gunnveig Nerol har sin utdannelse fra både inn og utland og har gjennom flere studiereiser og utenlandsopphold undersøkt temaer av betydning for sitt kunstnerskap. Grunnutdanning fra Kunstskolen i Kabelvåg. Etter 4 år ved Vestlandets Kunstakademi, med også ett år ved Tekstilavdelingen, men hovedsakelig arbeider i svart, hvitt, kull og materialarbeider, gikk reisen til Japan. Ved Kyoto City College of Fine Arts studerte hun i 2 år. Betydningen av inntrykkene fra de japanske hagene, som hun kalte gode lærere, har hun fortalt om i maleriseriene Arkiverte Stader 1998 og Områder 1992.

Møtet mellom kultur og natur, mellom det som kan kontrolleres og det som utfolder seg fritt, møtes og strides på lerretet. Ett semester ved Staedelschule i Tyskland avsluttet den kunstneriske utdannelsen, som også omfatter Mellomfag i Kunsthistorie med en oppgave om Italienske Renessansehager.

Ved siden av en omfattende kunstnerisk produksjon har hun undervist ved Kunstfagskoler i Bergen og Ålesund, og hatt flere prosjektoppdrag i formidlingssammenheng. Hun har utført flere større utsmykkings oppdrag.

Gunnveig Nerol sitt kunstneriske arbeid spenner over flere teknikker og uttrykksformer.De er undersøkelser av temaer, men også refleksjoner over erfaringer. I det abstrakte uttrykket har hun skapt et språk å fortelle og reflektere i. Det konkrete blir utformet abstrakt, og det abstrakte kan leses konkret.

Titlene forteller om temaer. Temaene blir brettet ut i serier. De er ofte knyttet sammen med romproblematikker. Rommet som begrep blir utvidet til å være paralellt både indre og yttre rom og et tidsrom der hendelser utspiller seg.                                                

Hvert bilde i en serie kan leses som ett verk. Det er variasjoner, men også ulike innfallsvinkler representert innenfor samme problemstilling. Det er hendelser som skjer i mellomrommet mellom bildene i serien, som i Tidsstykker 1992 som gir assosiasjoner til musikkverker, og det er analytiske oppsett av konstruksjoner som i Kvadratrom 1994. Beskrivelser av hendelser og møter som i Arkiverte Stader 1998, og rom med resonans fra fargeuttrykket  i Klangrom 2008.

Maleriserien Rekonstruksjoner vist på Kube Kunstmuseum 2009, setter monokrome fargeflater som mellomrom i detaljutformede hendelser. Sammen med serien Kaleidoskop 2009, viser disse bildene bakover til rekonstruering av egne tidligere arbeider, og av fortiden vi alle bærer med oss rester av.

Tingenes Tilstand fra 2014 er inspirert av makrobilder fra malerier av rom. Er det historien fra rommene som spiller seg ut over flatene, eller fortidens rom i møte med nye former?

Rester og Reparasjoner er titlene på tegninger vist i Tegnerforbundet 2008. Her viser hun bredden i sitt tegneuttrykk, med inspirasjon fra gamle håndbøker i reparasjon. Det konkrete er borte, vi aner det bakenfor, og det å reparere blir behandlet i overført betydning og viser til våre forestillinger og deres mangelfulle helhet.

I serien Utanfor rommet, 2015, inkluderes materialer som plastgranulat og glass på platen. Rommet utenfor rekkevidde er temaet, og noe uungåelig er en del av innholdet. Bildene er sammensatte maleri og tegne flater mot materialer som både forblir i seg selv men omskapes i en ny situasjon.

Maleriene Knust stillhet, 2017, vil fortelle om spenninger i tiden. Den tilsynelatende roen har noe i seg som har gått istykker. Det estetiske holdes sammen i ett hele, men materialene forteller om ulike tilstander.

Maleriene Utanfor og innanfor, 2017, er olje på lerret. Dette er lag på lag malerier som setter sammen situasjoner fra flere sider. Malemetoden får fram en flersidighet. Hvor går grensene mellom ytre og indre?

Bildene Plastrev og Utsikt og innsikt mot grått landskap, 2017, har økologiske temaer. Begge er materialarbeider. Materialene forskyver uttrykket mot det konkrete og nære. Hva er virkelighet i alle lagene med tegning, maling og materialer?

Seriene Nerol arbeider med viser spennvidder både i teknisk utførelse og uttrykk.  De har ofte sammenstilte kontrastfylte elementer, som både motsier og samtaler med hverandre.

Bildene er bygd opp med flere lag som overlapper og har transparens. Fargenes romskapende virkning er en del av uttrykket. Fargene er med å bygge billedrommet. Bildene har en struktur og orden som holder både det geometriske og det organiske i uttrykket fast. De er bestemte og tydelige, men samtidig åpne og mangetydige.

Ett bilde kan uttrykke flere relative forbindelser. Nerol ønsker betrakteren skal bygge sitt bilde, og på den måten være deltager i billedprosessen.